Alta Folkehage er en forening startet i 2025 med medlemmer fra Alta og omegn. Vi arbeider for å skape et nytt rom for sosial og økologisk bærekraft ved å gi lokalbefolkningen mulighet til å dyrke egne grønnsaker i felleskap.
I samarbeid med Alta kommune har Folkehagen blitt en realitet ved tidligere Flaten gård på Aronnes, hvor vi startet vår første dyrkingssesong i juni 2025 med et areal på 1800 m².
Folkehagen forvalter ca. 45 individuelle parseller og områder for fellesdyrking til glede og gavn for lokalbefolkningen. Vi arbeider ut fra demokratiske verdier og andels-prinsipper der den enkeltes mulighetsrom styrkes av felleskapet.
Initiativtakere til Alta Folkehage er arbeidsgruppe for samfunnsarbeide ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT Norges Arktiske Universitet: Søren Mosgaard Andreasen, Siss-Mari Solli og Monica Skrindo Sedahl.
Samfunnet trenger nye arenaer som skaper både sammenbindende felleskaper og økologisk bærekraft i lyset av klima- og biodiversitetskrisen. Alta Folkehage bidrar ved å legge til rette for at lokalbefolkningen kan dyrke egne grønnsaker ut fra økologiske og regenerative prinsipper, samt dele kunnskap og erfaringer. Tilhørighet, demokratisk fellesskap, og økologisk beredskap – samt barn som får en ‘spirende’ barndom – er sentrale verdier for Folkehagens formål.
I Alta Folkehage dyrker vi jorden på naturens egne premisser. Parsellene forvaltes etter regenerative prinsipper som bygger opp livet i jorda i stedet for å slite den ned. Her kan du lese mer om hva regenerativ dyrking betyr, hvorfor vi har valgt denne måten å jobbe på, og hvordan samspillet mellom jord, planter og mennesker gir sunn mat, større biologisk mangfold og et viktig bidrag til klimaet.
Parsellene i Alta Folkehage dyrkes etter regenerative prinsipper – hva betyr det?
I Alta Folkehage dyrker vi jorden på naturens egne premisser. Vi følger såkalte regenerative prinsipper, noe som ganske enkelt betyr at vi jobber for å gjøre jorden mer levende, fruktbar og robust – år for år.
Denne måten å dyrke på er på fremmarsj både i Skandinavia og resten av verden. Kjernen i regenerativt jordbruk er å bygge opp jorden, ikke slite den ut. Det handler om å tilføre mer organisk materiale, slik at jorden blir rik på humus. En slik jord gir sunnere planter, bedre avlinger, og holder bedre på både vann og næring.
Derfor bruker vi ikke kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemidler, og vi pløyer heller ikke opp jorden. Slike inngrep forstyrrer livet i jorden – alle de små organismene som plantene er helt avhengige av. Når mikrolivet trives, får plantene lettere tilgang på næring. Sunn jord gir sunne planter – og sunne mennesker.
I praksis betyr dette at parsellene i folkehagen får være mest mulig i fred. I stedet for kunstgjødsel oppfordres alle som dyrker her til å bruke naturlige materialer som kompost, bokashi, tang, hestemøkk, gressklipp, brennesle og halm. Jorden bør heller ikke ligge bar – den dekkes med planter eller organisk materiale, slik naturen alltid gjør selv. Se bare på en eng eller et skogbryn: der finnes det ikke naken jord særlig lenge.
Kanskje ser folkehagen litt vill og utemmet ut innimellom, med høyt gress, blomster og det mange kaller «ugress». Det er helt bevisst. Mangfoldet av planter gir livsrom for insekter, fugler og mikroliv – og er et tydelig tegn på at naturen trives.
Den australske jordforskeren Christine Jones forklarer dette på en fin måte. Hun beskriver hvordan planter henter CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen og lager sukker av sollys. Mye av dette sukkeret sendes ned i jorden via røttene, hvor det «mater» mikroorganismene. Til gjengjeld hjelper mikrolivet plantene med næring og bygger opp en levende, fruktbar jord. Jones kaller derfor regenerative bønder for «lysbønder» – fordi de i samarbeid med planter og jord omdanner lys og luft til liv.
Alle som dyrker i Alta Folkehage er, på sitt vis, lysbønder.
Ved å dyrke på denne måten bidrar vi ikke bare til sunn mat og mer biologisk mangfold, men også til å binde karbon i jorden. FNs klimapanel IPCC’s Special Report on Climate Change and Land (2019) peker nettopp på at arbeidet med å binde kullstoff i jorden igjennom regenerativt jordbruk og lokal matvaredyrkning er en av de mest kostnadseffektive mulighetene vi har for å bremse klimaforandringer, hindre utpining av jorden, og skape økt matsikkerhet.
Samfunnet trenger nye arenaer for meningsbærende felleskap, kortreist mat og økologisk bærekraft
Jordbruk er nødvendigvis en inngripen, men det kan være et mer eller mindre gjensidig samarbeide der kan gi fordeler begge veier
Kunnskap og erfaringsdeling om økologisk dyrkning i et Nordnorsk klima i endring
Familier uten egen jord får mulighet til økologisk dyrkning
Folkehagen arbeider for å styrke lokalsamfunnet og legge til rette for sosial og økologisk bærekraft gjennom økologisk dyrking, sosialt samvær og kunnskapsdeling. Folkehagen samarbeider med en rekke foreninger og aktører, blant annet Alta hagelag, Alta kommune og Besteforeldrenes klimaaksjon for å utvikle et best mulig prosjekt med demokratisk forankring i lokalsamfunnet.
Neste steg i Folkehagens utvikling er oppføringen av fellesskapsdrivhus på 16 x 4 meter i løpet av 2026.
Prosjektet krever stor dugnadsinnsats. Takk til alle dere som bidrar med stort og smått.
Styreleder
Styremedlem
Folkehagen har et mangfold av medlemmer – unge og eldre, foreninger og familier. Velkommen!